Hva skal stå i en arbeidsavtale?

Hvorfor er arbeidsavtalen så viktig?

En god arbeidsavtale er mye mer enn bare et stykke papir. Den er selve rammeverket for arbeidsforholdet og forventningene. Uten en skriftlig avtale står du som arbeidsgiver svakt hvis det oppstår uenighet. Tvister tolkes som regel i arbeidstakers favør, og du får en tung bevisbyrde for muntlige avtaler. I tillegg kan Arbeidstilsynet ilegge tvangsmulkter hvis du bryter loven. Det koster lite å lage en god kontrakt, men kan koste mye å la være.

Så jeg anbefaler å bruke litt tid når du utformer en avtale slik at alle punkter er med og at de er tydelig skrevet. 

Nye frister

Det har i senere tid kommet nye ting du må huske på og særlig er kravet om frister av stor interesse. Tidligere hadde du én måned på å få kontrakten på plass. Nå har fristen blitt kortere og mer konkret:

• Arbeidsforhold som varer over én måned: Avtalen skal være signert senest innen sju dager etter oppstart.
• Kortere engasjement: Ved ansettelse under én måned må kontrakten være klar før første arbeidsdag.
• Utleie av arbeidstaker: Samme krav som ved kortere engasjement.

Endringer i arbeidsforholdet skal også inn i avtalen senest den dagen endringen trer i kraft ikke en måned etter. Noter deg spesielt punktet om utleie av arbeidskontrakter. Her er det fort gjort å trå feil! På dette punktet er det også viktig å tenke på om arbeidet faktisk er utleie eller av midlertidig art. Hovedregelen er faste ansettelser, så dersom du er usikker kan det være lurt å kontakte noen for hjelp (kontakt gjerne meg).

Hva skal en arbeidsavtale inneholde?

Fra 1. juli 2024 ble listen over minimumskrav til innhold utvidet betydelig. I tillegg til de vanlige punktene som navn, stilling, lønn og arbeidstid, må avtalen nå inneholde:

• Arbeidssted: Hvis arbeidstaker ikke har fast arbeidsplass, skal avtalen opplyse om at arbeidet utføres på ulike steder eller at arbeidstaker fritt kan velge arbeidssted. Hjemmekontor skal også presiseres.
• Lønnselementer: Alle deler av lønn skal angis spesifikt, inkludert tillegg, godtgjørelser og utbetalingstidspunkt.
• Arbeidstid og vaktordninger: Opplysninger om daglig og ukentlig arbeidstid, pauser, vaktordninger og arbeid utover avtalt tid, samt betaling for slikt arbeid.
• Oppsigelsesfrister og fremgangsmåte ved opphør: Avtalen skal beskrive hvordan oppsigelse gjennomføres, inkludert formkrav og drøftingsmøter. Dette gjelder både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette bør også på plass i en personalhåndbok.
• Rett til kompetanseutvikling: Nye regler krever at avtalen opplyser om arbeidstakers rett til opplæring eller kompetanseheving som arbeidsgiver tilbyr.
• Annet betalt fravær: I tillegg til ferie skal avtalen opplyse om eventuell rett til annet fravær betalt av arbeidsgiver som trening i arbeidstiden, velferdspermisjon etc. 
• Sosiale ytelser: Informasjon om pensjons- og forsikringsordninger, eller andre ytelser arbeidsgiver betaler for. Her bør du få inn hvem som betaler for sykepenger, foreldrepenger osv. 
• Innleiers identitet: Hvis arbeidstaker leies ut fra bemanningsforetak, skal innleiebedriftens navn fremgå av avtalen.

Dette er i tillegg til de tradisjonelle punktene: startdato, varighet ved midlertidig ansettelse, prøvetid, ferie og feriepenger, tariffavtaler og stillingsbeskrivelse.

Det er verdt å merke seg at man har en viss grad av avtalefrihet i landet. Men igjen, her må man ha tunga litt rett i munnen. Du kan avtale ting som er bedre enn loven, men ikke avtale noe som er dårligere enn loven. Så gir du to timer trening i arbeidstid så bør du få inn dette enten i kontrakten eller i en personalhåndbok. Det er greit å prøve å få med alle punkter som er relevante. Det er som sagt noen minstekrav, resten kan du også ha i håndboka di. 

Konsekvenser hvis du dropper kontrakten

Hva skjer hvis du utsetter eller dropper kontrakten? Erfaringen viser at det kan bli dyrt. Uklart regelverk tolkes mot arbeidsgiver, og du må bevise alle vilkår som ikke står skriftlig. Arbeidstilsynet kan ilegge bøter og tvangsmulkter, og ansatte kan kreve erstatning hvis de lider tap. Kort sagt: En arbeidsavtale er en billig forsikring mot misforståelser og konflikter. En klassiker er overtidsbetaling. Her kan medarbeideren komme med krav mot bedriften i lang tid etter at arbeidet er utført. Du må derfor ha timelister og holde oversikt over hva vedkommende har jobbet. Du må uansett ha oversikt over når folk jobber i tilfelle kontroll eller at NAV etterspør papirer. En annen ting som kan by på problemer er feriepenger. Vær sikker på hva som gjelder her. Det blir fort tull dersom man ikke har kontroll på pengene til de som jobber hos deg. 

Oppsummering

Fra 1. juli 2024 er det mye mindre rom for å "ordne det senere". Sørg for å lage en skriftlig arbeidsavtale så tidlig som mulig og fyll den med alle relevante vilkår og regler. Man trenger ikke overdrive, men de lovpålagte oppgavene må man ha på plass. Det gir trygghet både for arbeidsgiver og ansatte, forutsigbarhet og sparer deg for potensielt kostbare konflikter.

Bonustips: Last ned gratis mal for arbeidsavtale her.

Og ønsker du hjelp med arbeidsavtaler eller andre ting som handler om regler du må ha kontroll på ved en ansettelse, er det bare å ta kontakt for en hyggelig prat! Jeg kan hjelpe deg med ansettelser og rekruttering fra A - Å eller noe midt i mellom. 

Ønsker du flere triks om lover og regler du må kunne for å ha alt lovpålagte under kontroll? Sjekk YouTube-spillelisten min for masse gratis tips og triks!